Oppstart

Det er mange spørsmål som kan dukke opp når er en i oppstartsfasen på bedriften. Mange av spørsmålene dreier seg om kontaktet mellom bedriften og myndighetene. Det er mange plikter og lover og regler å sette seg inn i. En må ta mange valg og vurderinger i forhold til opprettelsen. Dette kan for eksempel være valg av organisasjonsform, mva-registrering, oppgaveplikter, pensjonsordninger med mer.

Må jeg spørre om lov for å starte opp?

Grunnprinsippet er at vi har full etableringsfrihet i Norge. Du kan prøve å selge hvilke varer og tjenester du vil, og så er det opp til markedet om noen er interessert i det du har å tilby. Likevel finnes det en mengde regler for å holde øye med produksjon eller salg av noe som kan være til direkte skade, eller som samfunnet ønsker å regulere av andre grunner. Det er viktig å undersøke dette regelverket på forhånd.

Vær spesielt oppmerksom på kravene for å servere matvarer og selge alkoholholdig drikk. Uavhengig av bransje vil mange etablerere måtte søke til kommunen i forbindelse med bygging, bruksendring eller omgjøring av lokaler. Det er også mange regler for utslipp og forurensing.

Det finnes egene databaser over hvilke landsdekkende betingelser som gjelder for ulike bransjer. Nedenfor ser du tre lenker til regelverk, tillatelser o goppgaveplikter. Her er det mye nyttig informasjon.

Oppslag: Sjekk hvilke regler som gjelder for din bransje
Oppslag: Sjekk hvilke tillatelser du trenger for å starte opp
OppslagSjekk hvilke oppgaveplikter du har

Godkjenning / kvalitetssystem for  landbruket

Kvalitetsbevisste forbrukere skal kunne ha tillit til at norskprodusert mat holder høy kvalitet og produseres på en måte som tar hensyn til både dyr, mennesker og naturen forøvrig.

Derfor har landbruksnæringen utviklet sitt eget kvalitetssystem, Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Det dekker alle typer matproduksjon på norske gardsbruk, og stiller krav til hvordan produksjonen skal gjennomføres og hva som skal dokumenteres. Det fins også en KSL standard for Inn på tunet tilbydere. Kravene i denne samt en godkjenning fra en KSL revisor skal være på plass for alle IPT gårder. Dette er den eneste godkjenningsordningen som eksisterer pr i dag. Her kan du lese mer om KSL i landbruket http://matmerk.no/

Er det hobby eller næring?

Noen aktiviteter har mer preg av hobby/fritidsvirksomhet enn av næringsvirksomhet. Forskjellen er helt avgjørende for hvordan du skal skattlegges, hvorvidt du kan få fradrag for utgiftene mv. Hvis omfanget av virksomheten er liten, kan dette trekke i retning av at du driver en hobby.

For at aktiviteten skal anses som næringsvirksomhet, må den være av økonomisk karakter. Det vil si at aktiviteten må ha et innhold som gjør den egnet til å gi overskudd. En aktivitet som kan være innbringende, vil altså være næringsvirksomhet selv om den går med tap de første årene.

Virksomheten må også ha et visst omfang og ta sikte på en viss varighet. Enkeltstående og mer tilfeldige oppdrag gjør deg ikke til næringsdrivende.

Dersom du er i tvil om hvordan en nyoppstartet/nyetablert aktivitet skal karakteriseres, bør du ta kontakt med skattekontoret for å legge fram alle opplysningene om aktiviteten. Starter du opp på et litt spesielt og uvanlig område, og omfanget er lavt til å begynne med, kan myndighetene lett mene at dette er en hobby. Dermed får du ikke trukket fra de store utgiftene i oppstartsfasen, mens du må skatte som næringsdrivende i det pengene begynner å komme inn.

Virksomheten blir ikke merverdiavgiftspliktig før avgiftspliktig salg overstiger 50 000 kroner i løpet av en 12 måneders periode. Du skal altså legge til mva på (hele) den første fakturaen som overskrider grensen. Da må du ha ordnet med mva-registrering på forhånd.

Hvilken organisasjonsform kan jeg velge?

I praksis er det fire hovedformer som kan velges for organisering av mindre foretak: aksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og samvirkeforetak. På generelt grunnlag er det er ikke mulig å si hvilken organisasjonsform som vil være mest hensiktsmessig. Ofte vil det være snakk om en avveining mellom risiko og inntjening.

Se film: servicekontorets film om valg av organisasjonsform

Valg av organisasjonsform bør tenkes nøye igjennom før beslutning tas. Det valget du gjør vil senere ha betydning i forhold til ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter. Derfor er det viktig å vurdere alternativene nøye.

Enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor én person står ansvarlig for virksomheten. Som navnet sier er altså dette en organisasjonsform der énperson er eier. Du har stor økonomisk frihet, men du er også fullt økonomisk ansvarlig for virksomhetens gjeld og forpliktelser. Denne organisasjonsformen passer der det er små eller ingen investeringer og risikoen liten.

I et ansvarlig selskap er det to eller flere eiere (deltakere). I et ansvarlig selskap har eierne et personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede gjeld. Det kan være et DA , Delt ansvar, eller ANS, ansvarlig selskap. Gårdsbruk er, nesten uten unntak, enkeltpersonforetak. For andre næringer anbefales AS dersom en forventer store investeringer.

I et aksjeselskap har du som eier (aksjonær) normalt ikke noe personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Du og de andre eierne i selskapet har et begrenset ansvar, og dere har i utgangspunktet bare mulighet til å tape aksjekapitalen, dvs. det som er skutt inn i selskapet. Kreditorene kan bare henvende seg til selskapet med sine krav. Ønsker du å starte et aksjeselskap må du og de andre aksjonærene skyte inn en aksjekapital på minimum 30 000 kroner til sammen. Denne organisasjonsformen passer der en eller flere vil etablere et foretak med begrenset personlig ansvar og risiko og/eller det forventes større investeringer. I forbindelse med gardsbruk er det ikke ønskelig med AS. Dette gjelder i forhold til å eie landbrukseiendom.

Les mer om: valg av organisasjonsform
Se film: servicekontorets film om valg av organisasjonsform

Navn på bedriften

Navn som skal registreres i Foretaksregisteret, skal alltid ha med angivelse av organisasjonsform (AS, DA, KS osv. ). For resten av navnet må disse kravene oppfylles:

  • Minst tre bokstaver fra det norske alfabetet
  • Bare bestemte tegn i tillegg til bokstavene
  • Ikke bare navnet på land, fylke eller kommune
  • Ikke nøyaktig likt med et registrert navn
  • Ikke navn som kan villede eller vekke forargelse

For enkeltpersonforetak er reglene litt annerledes. For enkeltpersonforetak skal foretaksnavnet ha med eierens etternavn (slektsnavn) og du kan ikke ta med andre personnavn. Du kan nøye deg med bare etternavnet, men da gjelder ikke kravet om å unngå likhet med andre. Du kan altså registrere HANSEN, men bare hvis det er det du heter, og du har ingen garanti for at det ikke blir registrert flere med nøyaktig likt foretaksnavn.

Hvis du har et etternavn på mindre enn tre bokstaver eller som tilsvarer et fylkesnavn (for eksempel MO eller NORDLAND), vil også det bli godkjent i Foretaksregisteret for et enkeltpersonforetak, selv om de generelle reglene ikke tillater slike ord.

Sjekk om navnet er ledig:
Brønnøysundregistrenes nettsted kan du finne fram til foretaksnavn som likner det du selv har lyst på. Men det finnes mange varemerker som ikke likner noe registrert foretaksnavn. Så det kan lønne seg å la Patentstyret sjekke ditt eget navneforslag mot registrerte varemerker også. Det koster penger, men sjelden mer enn et par tusen kroner. Det kan fort bli dyrere hvis noen i ettertid klager over at du har kopiert varemerket deres.

Hvordan foregår registrering av firmaet?

Myndighetene skal ha beskjed når du formelt skal stifte et selskap, når du ansetter arbeidstakere og når du starter omsetning av avgiftspliktige varer eller tjenester. Så sant minst en av disse situasjonene oppstår, skal du registreres i Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene. Det vil spare deg for å måtte kontakte flere instanser og si fra om de forskjellige meldepliktige hendelsene.

Se film: servicekontorets film om registrering av bedrift
Foretaksregisterloven lister opp en rekke organisasjonsformer med registreringsplikt i Foretaksregisteret. Grovt sagt gjelder plikten for foretak hvor ansvaret er begrenset (for eksempel aksjeselskaper) og for alle som driver næringsvirksomhet, unntatt de fleste enkeltpersonforetak.

Enkeltpersonforetak har registreringsplikt i Foretaksregisteret bare hvis de driver varesalg (”handel med innkjøpte varer”) eller har mer enn fem ansatte. Andre enkeltpersonforetak kan registrere seg frivillig. Du får tilsendt firmaattest automatisk når du har registrert foretaket og hver gang du har melder endringer til Foretaksregisteret.

Hensikten med registreringen er blant annet å sikre en korrekt oversikt over hvilke personer som kan stilles til ansvar for handlinger i selskapets navn. I enkeltpersonforetak er det ingen tvil om hvem som er ansvarlig. Derfor gjelder ikke plikten generelt for dem.

Dersom foretaket er merverdiavgiftspliktig skal det registreres i Merverdiavgiftsregisteret når den avgiftspliktige omsetningen når kroner 50.000,- i løpet av en tolv måneders periode. For å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret, benytter man blankett Samordnet registermelding i Altinn eller blankett ”Samordnet registermelding del 2 – tillegg for Merverdiavgiftsregisteret. Blanketten kan også lastes ned på www.brreg.no

Du må også kontakte skattekontoret/ skatt øst slik at de kan få et grunnlag for å beregne forskuddsskatt.

Gjennom tjenesten Samordnet registermelding kan du registrere opplysninger til Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister og Skattemantallet for etterskuddspliktige.

Du finner skjema for elektronisk registrering i Altinn. Her ledes du gjennom registreringen trinn for trinn, med lett tilgang til utfyllingshjelp, og skjemaet hopper over spørsmål som ikke angår din situasjon.

Skjema: elektronisk registrering i Altinn – samordnet registermelding
Skjema: pdf versjon av skjema for nedlasting – samordnet registermedling

Les mer: hvordan registrerer jeg foretaket?
Se film: servicekontorets film om registrering av bedrift

Hva er MVA/merverdiavgift, og gjelder det min bedrift?

Merverdiavgift (mva, eller «moms» i dagligtale) er en omsetningsavgift på det endelige forbruket av varer og tjenester. Utgangspunktet er at det skal beregnes merverdiavgift ved all omsetning. Dette innebærer at alle varer og alle tjenester som omsettes innenlands blir avgiftspliktige med mindre de er særskilt fritatt eller unntatt fra beregning av merverdiavgift.

Se film: servicekontorets film om merverdiavgift

Hvis du er i tvil om virksomheten din er avgiftspliktig, bør du kontakte skattekontoret på tlf 800 80 000.

Næringsdrivende skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av mva-loven (avg. pliktig og avg. fri) til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. Du skal altså legge til mva på (hele) den første fakturaen som overskrider grensen.

Veldedige og allmennyttige organisasjoner skal ikke registrere seg før avgiftspliktig omsetning har passert 140 000 kroner.

Det er bare omsetning som omfattes av merverdiavgiftsloven, som teller med ved vurderingen av om beløpsgrensen er oversteget slik at virksomheten skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Omsetning unntatt fra avgiftsplikt er således ikke med i dette beregningsgrunnlaget.

Fritatt og unntatt merverdiavgift:
Noen varer og tjenester er særskilt fritatt for beregning av merverdiavgift ved omsetning, såkalt nullsats. Det gjelder for eksempel omsetning av bøker i siste omsetningsledd, aviser og brukte biler. Omsetningen er likevel omfattet av mva-loven og gir selgeren rett til fradrag for inngående avgift.

Noen tjenester er særskilt unntatt fra merverdiavgiftsloven. Viktige unntak er helse- og sosialtjenester (f.eks pass av barn), undervisning og kultur, men det finnes mange grensetilfeller og unntak fra unntakene også. Virksomheter som bare har omsetning som er unntatt fra mva-loven, skal ikke registreres i Merverdiavgiftsregisteret.

Alle næringsdrivende (og offentlige institusjoner) som kjøper fjernleverte tjenester fra utlandet, f.eks. programvare, konsulenttjenester osv., skal betale mva hvis tjenesten er avgiftspliktig her i landet.

Hvis du er i tvil om virksomheten din er avgiftspliktig, bør du kontakte skattekontoret på tlf 800 80 000.

Skjema: elektronisk registrering i Altinn – samordnet registermelding
Skjema: pdf versjon av skjema for nedlasting – samordnet registermedling

Les mer: merverdiavgiftshåndboken
Se film: servicekontorets film om merverdiavgift

Hvem skal ha beskjed når jeg ansetter noen?

Alle som yter tjenester for virksomheten din og får lønn for det, er arbeidstakere. Senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet begynner, skal du sende melding til NAV Aa-registeret (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret).

Arbeidsforhold som skal vare i minst sju dager med minst fire arbeidstimer per uke, skal meldes til NAV Aa-registeret (Arbeidsgiver-og arbeidstakerregisteret). Dette kan du gjøre på tre måter:

Hvis du vet at du skal ansette lønnet hjelp allerede i det du registrerer deg i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret eller Merverdiavgiftsregisteret, krysser du bare for «ja» på spørsmålet om ansatte på Samordnet registermelding. Da kommer NAV til å ta kontakt med deg.

Etter at du har etablert kontakten med NAV Aa-registeret, skal du sende melding hver gang et arbeidsforhold begynner eller avsluttes og ved varig endring av de registrerte opplysningene om arbeidstid, yrkestittel (yrkeskode) og arbeidssted (avdeling). Fristen for å sende melding er fredag i uken etter at arbeidsforholdet startet/sluttet eller endringen fant sted.

For å sikre kvaliteten på opplysningene i Aa-registeret, gjennomfører NAV årlige kontroller av virksomhetenes registrerte arbeidsforhold. Årskontrollen gjøres i samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, Statistisk sentralbyrå og NAV Aa-registeret, og har som formål å heve kvaliteten på de registrerte opplysningene i Aa-registeret.

Vær klar over at det noen ganger kan være uklare grenser mellom et arbeidsforhold og tjenester fra selvstendige næringsdrivende, som du ikke har noe arbeidsgiveransvar eller meldeplikt for.

Skjema: elektronisk registrering i Altinn – Aamelding
Skjema: pdf versjon av skjema for nedlasting – samordnet registermedling

Les mer: Altinns info om Arbeidsgiver og arbeidstaker-registrering

Må jeg ha regnskapsfører?

Så godt som alle næringsdrivende er bokføringspliktige, og har plikt til å registrere og dokumentere inntektene og kostnadene sine, blant annet som bakgrunn for skatte- og avgiftsbehandling. Selskaper som er regnskapspliktige skal også utarbeide årsregnskap.

Det finnes ingen krav om at du skal bruke utenforstående til å hjelpe deg med regnskapet, bare resultatet blir korrekt. Og det vil uansett være ditt eget ansvar. Men de fleste som driver en virksomhet av noe omfang, vil finne ut at de sparer mye tid på å sette bort arbeidet til noen med tilpasset erfaring og teknologi.

Hvis andre enn bedriftens egne ansatte skal føre regnskapet, må vedkommende være autorisert og du skal ha en skriftlig avtale med regnskapsføreren. Finanstilsynet fører tilsyn med autoriserte regnskapsførere og det stilles krav til hvordan oppdragene gjennomføres.

I Finanstilsynets konsesjonsregister på Internett finner du oppdatert oversikt over autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskap.

Husk å melde fra til Enhetsregisteret om hvem som til enhver tid er regnskapsfører. Regnskapsføreren skal bekrefte at han har påtatt seg oppdraget.

Oppslag: Autoriserte regnskapsførere i Hedmark

Må jeg ha revisor?

Hovedregelen er at alle med regnskapsplikt etter regnskapsloven også har revisjonsplikt. Enkelte regnskapspliktige enheter er imidlertid fritatt fra revisjonsplikten, jf. revisorloven § 2-1. Dette gjelder regnskapspliktige som har samlede driftsinntekter på mindre enn 5 millioner kroner med flere unntak.

Fritaket for revisjonsplikt som nevnt ovenfor gjelder ikke for:

  • aksjeselskap og allmennaksjeselskaper
  • ansvarlige selskap der antallet deltakere overstiger fem
  • kommandittselskap hvor komplementaren er en juridisk person hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser, og selskapet har balansesum høyere enn 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn ti årsverk.
  • ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser, og det ansvarlige selskapet har balansesum høyere enn 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn ti årsverk
  • stiftelser

Fra 1.5.2011 kan enkelte aksjeselskap velge bort revisjon. Dette kan også skje med virkning for regnskapsåret 2011.

For å velge bort revisjon må følgende vilkår være oppfylt:

  • Driftsinntektene er under 5 mill. kroner
  • Balansesummen er under 20 mill. kroner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger 10 årsverk.

Viser årsregnskapet driftsinntekter, balansesum eller årsverk som overstiger terskelverdiene, inntrer revisjonsplikt for det påfølgende regnskapsåret.

Aksjeselskaper som er morselskap i konsern jf. aksjeloven, har alltid revisjonsplikt uavhengig av størrelse.

Enkelte bransjer følger egne regler og må alltid ha revisor, som f.eks. advokater.

Oppslag: Autoriserte Revisjonsfirma i Hedmark

Hvilken tekst må stå på forretningsdokumentene?

Alle som er registrert i Enhetsregisteret må sørge for å få med organisasjonsnummer og navn på forretningsdokumentene sine. Forretningsdokumenter er dokumenter (på papir eller elektronisk) som representerer deg utad, slik som brev, fakturaer, ordresedler, kreditnotaer og regninger.

Konvolutter, reklamemateriell og visittkort regnes ikke med. Organisasjonsnummer og navn på forretningsdokumentene skal sikre trygghet og troverdighet mellom samarbeidspartnere og i forhold til myndighetene.

Hvis du driver næring og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal bokstavene MVA føyes til etter nummeret på alle salgsdokumenter. Det forteller at du har rett og plikt til å legge merverdiavgift på salgsprisen. En næringsdrivende kjøper kan risikere å ikke få fradrag for inngående merverdiavgift hvis organisasjonsnummeret og bokstavene MVA mangler på en betalt faktura. Det gjelder også flere regler spesielt for salgsdokumenter.

Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og filialer av utenlandske selskaper må i tillegg ta med ordet «Foretaksregisteret» i tilknytning til nummeret for å markere at de er registrert i Foretaksregisteret. Andre foretak som er registrert i Foretaksregisteret kan gjøre det samme, men har ingen plikt til det. Hensikten med kravet, som følger av EØS-regelverket, er at alle skal kunne se hvilket offisielt «business register» den næringsdrivende er opptatt i. Dermed kan kunder og leverandører sikre seg seriøse samarbeidspartnere.

Det stilles også andre krav til forretningsdokumentene for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper: Organisasjonsformen og hovedkontorets adresse skal framgå, og det skal være opplyst hvis foretaket er under avvikling.

Er beskyttelse av immaterielle verdier/patent viktig for meg?

Det kan være aktuelt for deg å vurdere om dine immaterielle verdier bør beskyttes. Vi har flere ordninger som gjelder dette i Norge, blant annet: patent, varmerkebeskyttelse, beskyttelse av design og arbeidstakeroppfinnelser, samt merkeordninger for CE merking og miljømerking med mer.

Mer informasjon får du på Altinns sider. Også Innovasjon Norge og Pantentstyret mer kompetanse på områdene.

Oversikt over oppgaveplikter

Oppgaveregisteret holder oversikt over hvilke oppgaveplikter staten pålegger næringslivet, det vil si hvilke opplysninger ulike registre og etater krever fra de næringsdrivende. Målet er å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, og å gi næringsliv og forvaltning tilgang til opplysninger om oppgaveplikter.

For å se mer i dette registeret må du enten ha organisasjonsnummer , eller gjøre oppslag på næringskode for din næring. ( du får veiledning i dette på nettsiden det gjelder)

Oppslag: Hvilke oppgaveplikter har mitt firma?

Hvilke forsikringer trengs i din bedrift?

Mye kan skje som kan ramme bedriften din. Mange risikoer kan du imidlertid forsikre bedriften din mot. Enkelte forsikringer er lovpålagte, slik som yrkesskadeforsikring, men de fleste er frivillige.

Du bør bruke tid på å finne ut hvilke forsikringer som kan være aktuelle for deg og din bedrift. Ta kontakt med ulike forsikringsselskaper for å be om tilbud på det du har behov for. I en oppstartfase er det viktig at du blir riktig forsikret. Vær oppmerksom på de forsikringsvilkår som oppgis i tilbudet.

NAV har tilleggsforsikring for sykepengerettigheter for , enkeltpersonforetak, frilansere, landbruk og små foretak. Men denne tilleggsforsikringen får du rettigheter til sykepenger nærmere det som gjelder for andre arbeidstakere. Er du ansatt i eget AS er du regnet som vanlig lønnsmottaker og får rettigheter ut i fra den lønnen du har fått fra foretaket.

Denne forsikringen dreier seg om en prosentsats av omsetningen og kan være en god investering dersom sykdom oppstår.

Les mer: Yrkesskadeforsikring
Les mer: Tilleggsforsikring i NAV for bedre sykepengerettigheter

Må jeg ha pensjonsordning?

Alle foretak må opprette tjenestepensjonsordning for de ansatte, men det gjelder noen unntak for de minste. For eksempel behøver du ikke ha pensjonsordning hvis du driver et enkeltpersonforetak alene, er frilanser eller er eneste ansatte i eget aksjeselskap. Du kan likevel ha adgang til å tegne pensjonsordning innen visse grenser.

Forsikringsselskaper, banker og verdipapirforetak kan opplyse mer om dette. Selv om du nødvendig vis ikke er pliktig til å ha en pensjonsordning er det veldig lurt å ha en langsiktig plan på pensjonsutbetalinger. Hvis ikke kan du ende opp som minstepensjonist helt unødvendig.

Hvis foretaket oppfyller ett av kravene nedenfor, plikter du vanligvis å ha pensjonsordning for de ansatte:

  • Foretak som har minst to personer i foretaket med en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling.
  • Foretak med minst en arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket med arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling
  • Foretak hvor personer i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, forutsatt at disse til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) må inneholde alderspensjon og innskudds-/premiefritak ved uførhet. Foretaket kan frivillig inkludere andre ytelser, som uførepensjon og etterlattepensjon, i pensjonsordningen.

Med en ytelsesordning er pensjonens størrelse klar, mens bedriftens utgifter vil avhenge av avkastning og lønnsnivå. En innskuddsordning betyr sikkerhet om kostnadene, mens pensjonen vil avhenge av blant annet avkastningen på innskuddet.

Ved innskuddsordning må minimum to prosent av lønnen settes i pensjonsfond, men bedriften kan velge en bedre ordning og de ansatte kan bidra med egen sparing innen visse grenser.

Hva slags tjenestepensjon bedriften velger, kan gi ganske store utslag for den enkelte. Både forsikringsselskaper, banker og verdipapirforetak tilbyr løsninger som tilfredsstiller kravene til OTP.

Les mer: brosjyre om obligatorisk tjenestepensjon

Finnes det en oversikt over ledige lokaler eller tomter i regionen?

Hamarregionen Utvikling har en egen oversikt på nettsiden www.utleieportalen.net . Der legger eiendomsselskap inn ledige lokaler og tomter. Det er også en oversikt over kommunens tilgjengelige arealer.

Trenger din bedrift lokaler eller tomt å bygge på kan du også ta direkte kontakt med din kommunes ansvarlig for området. I Hamarregionen er det Hamarregionen Utvikling som kan bistå på dette området.

Oppslag: Utleieportalen hamarregionen.

Hvordan kan jeg skilte ved lokalene til forretningen?

Det er egne skiltvedtekter i alle kommuner. Plan/ areal vil vanligvis forvalte disse. Spør om råd i resepsjonen / servicekontoret i kommunen for å få informasjon og tilgang på regelverket.

Miljøverndepartementet har utgitt forslag normalvedtekter for utendørsreklame .
Her gjengir vi informasjon om Hamar kommunes vedtekter. Ta kontakt om du vil ha råd om skilting i andre kommuner. Hamarregionen Utvikling tlf: 46 888 000

Link: Hamar kommunes vedtekter

Noe av skiltingen i Hamar er søknadspliktig. Det anbefales å bruke nettbasert søknad gjennom ByggSøk-bygning ( www.byggsok.no ). Systemet er gratis, og du får veiledning om utfyllingen underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av søknaden.

Hva er søknadspliktig av reklameskilt?

Skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m2 montert flatt på vegg. Unntaket gjelder ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade. Unntatt fra søknad etter pbl § 20-3 og
SAK10 § 4-1. Det anbefales at skilt etter
§ 4-1 også avklares med kommunen.
Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m 2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade. Søknadspliktig etter pbl § 20-2.
Kan innsendes av tiltakshaver.
Andre skilt og reklameinnretninger. Søknadspliktig etter pbl § 20-1.
Må innsendes av et foretak som kan godkjennes som ansvarlig søker.