Finansiering

Det er ikke lett å skaffe kapital. Derfor er dette et viktig punkt å tenke i gjennom og jobbe med ved etableringen av en bedrift, eller ved tanker på utvidelse av eksisterende bedrift. For vanlig små etableringer der det er meningen å skaffe seg sin egen arbeidsplass, må en regne med å skaffe seg oppstartskapital på egenhånd. Investorer og tilskudd er det et fåtall som får. Det er storts sett forbeholdt store etableringer eller spennende og nyskapende og innovative bedrifter. For landbruket finnes det muligheter hos Innovasjon Norge. Som etablerer er det viktig at du fokuserer på utfordringen angående kapital før du starter opp.

Les mer: Finansieringsguiden fra altinn

Egeninnsats/egne midler

Mange etablerere starter med å selge egen kompetanse og tid. Dette for å sikre at man har en stabil inntjening til selskapet som dekker løpende kostnader, samtidig som man ofte utvikler hovedproduktet ”i mellomtiden”. Dette fordrer at man har en attraktiv kompetanse, og at man klarer å selge inn slike prosjekter til noen kunder. Dette kan være en tidligere arbeidsgiver eller fremtidige kunder til produktet bedriften skal utvikle. Fremtidige kunder er i så fall en smart strategi ettersom man bygger tillit og opparbeider seg verdifull erfaring.
Det kan også være aktuelt å bidra med egenkapital for å ha en egenkapital til oppstarten. Om noe av kostnadene i oppstarten skal lånefinansieres vil det være en forutsetning at deler av totalt investeringsbeløp kommer fra annet hold enn låneopptak.

Å låne penger på bedriften.

Et lån betyr avdrag, renter, gebyr og andre kostnader. Når du har et enkeltpersonforetak er du personlig ansvarlig for gjelden. Når du driver enkeltpersonforetak bør du være ytterst oppmerksom og forsiktig i omgangen med låneopptak.

Hvis du som enkeltperson etablerer eget AS som låner penger, er det vanlig at du som eier personlig stiller som kausjonist. Dermed får du et økonomisk ansvar også ut over aksjekapitalen. Dette kan det være verdt å tenke på hvis du vurderer overgang til AS.

Kostnadene

  • Nominelle rente: Den løpende pålydende renten i en bestemt periode, vanligvis ett år.
  • Effektiv rente: Her inkluderes gebyrene (etablerings-, termin- og depotgebyr osv.).

Det er den effektive renta du må bruke til å sammenligne tilbud fra ulike tilbydere. Den forteller hva du i realiteten betaler for lånet.

Sikkerhet avgjør prisen

Sikkerheten du kan stille avgjør i stor grad hvilken rente du blir tilbudt. Et forbrukslån uten sikkerhet gir høyere rente enn om banken har sikkerhet for lånet i form av for eksempel pant i fast eiendom.

Jo dårligere sikkerhet du stiller, jo høyere blir risikoen for banken. Denne risikoen vil banken ta betalt for i form av en høyere rente. Vanligvis oppnår du den gunstigste renten når banken tar pant i boligen din, fordi bolig er regnet for å være god sikkerhet. Du kan også stille sikkerhet gjennom kausjon. Da må kausjonisten stå til ansvar for hele eller deler av lånet hvis du ikke greier å betjene det.

Investorer

Les mer: Finansieringsguiden fra Altinn
Les mer: om forberedelser for å møte investorer (Altinns finansieringsguide kap 3.)

Private investorer er mulig finansieringskilde. Dette er ofte lokale/regionale helter/heltinner som har bygd seg opp en kapitalbase, og som er interessert i å støtte lokalt næringsliv. Dette er ofte hva man kaller ”business angles”. De private investorene som det sannsynligvis er størst mulighet til å få inn, er de som har erfaring fra den bransjen du satser på. De vil kunne se fordelene med produktet og skjønne verdien. Du bør fortrinnsvis finne folk som kan bidra med noe positivt ut over det å kun stille penger til disposisjon. I tillegg vil det være en fordel om du har en god relasjon til en slik person på forhånd, slik at det allerede er etablert et tillitsforhold.

Slektninger og familie kan også være private investorer. Imidlertid bør man tenke seg nøye om før man går inn på slike avtaler. Dersom det skulle gå galt, er det raskt at forholdene til investorene blir anstrengt.

Venture Capital er de investorene du aller helst vil ha inn. Dette er de rendyrkede profesjonelle investorene som har mye penger. De forvalter typisk fond i størrelsesorden 300 – 800 mill. NOK, og hvert selskap har som regel flere slike fond.

De har som regel høy økonomisk (siviløkonom/MBA) og/eller teknisk utdannelse (MsC/PhD), og de har mange års forretningserfaring fra f.eks. high tech start ups/industri/consulting. De er så trent i å analysere ideer, selskaper og personer, at her er det bare å være godt forberedt før man tar kontakt.

Godt forberedt bør man forresten UANSETT være når man skal få tak i kapital, hvis ikke kaster du bare bort din egen og andres tid, og i tillegg brenner du kanskje broer fordi du gir et dårlig inntrykk.

Venture kapital selskaper (ofte kalt bare VC for Venture Capital) investerer som regel i bestemte bransjer som de kjenner godt. Første bud før man kontakter slike selskaper er at du har lest ALT som fins av tilgjengelig informasjon om selskapet. Ofte finner man presentasjoner på Internett som personer i selskapet har hatt, eller de har hatt foredrag på ulike gründerseminarer.

Et annet alternativ er såkornkapital er midler fra fond som investerer i tidligfasebedrifter. Det har vært relativt mye fokus på såkornfond de siste årene. Inntrykket er likevel at beslutningsprosessene tar lang tid, og kravet til dokumentasjon er stort. Det er ikke Såkornfond som er aktuelle i området i dag.

Les mer: om forberedelser for å møte investorer (Altinns finansieringsguide kap 3.)

Tilskudd

Den overordnete innovasjonspolitikken i Norge prioriterer visse geografiske områder foran andre i tilskudd til nyetableringer som et distriktspolitisk virkemiddel. Dette betyr at gode prosjekter som etableres i distriktskommuner har bedre støttemuligheter enn sentrale strøk. Sentrale prioriteringer går også på at tilskudd skal ikke gis til bedrifter der tilskuddet kan virke konkurransevridende. Det vil si at for eksempel en elektriker vil ikke kunne få tilskudd til etablering. Det er også vanlig å skille mellom bransjer. Tjenesteytende næring, som frisør og klesbutikk vil ha vanskeligst for å komme opp i prioriteringen på tilskuddene. Best muligheter for offentlig støtte gis til bedrifter med internasjonalt potensial, vekstambisjoner og som er innovative. Snakk med en veileder ( for eksempel ansatte på næringsavdelingen i kommunen) for å få mer innsikt i dine muligheter.

For enkelte bedrifter kan det være fagspesifikke ordninger å søke på. Blant annet innen kulturfeltet er det flere muligheter. Det kan også være aktuelt å sjekke den norske legathåndboka for å se om det finnes noen legater som kan gi støtte eller tilskudd til akkurat din bedrift.

Kommunale tilskuddsordninger

Noen kommuner gir etablerertilskudd eller støtte til oppstart av bedrifter gjennom kommunale fond eller støtte. Kontakt kommunen der du vil starte virksomhet for mer informasjon.

INNOVASJON NORGE – Etablererstipend

Dette er et stipend fra Innovasjon Norge som kan innvilges personer som skal utvikle og etablere egen bedrift. Etablererstipend gis hovedsakelig til enkeltpersoner, men kan også gis til foretak i etablererfasen. Etablererstipendordningen gjelder for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. Landbruk har et eget etablererstipend, BU-stipend. Etableringer som representerer noe nytt i regional, nasjonal og/eller internasjonal sammenheng, er høyest prioritert.

Etablererstipend kan innvilges i to faser; en utviklingsfase og en etableringsfase. Det kan ikke søkes om stipend til begge fasene samtidig. Det kan innvilges stipend inntil kr 400 000,- pr. etablering (samlet for utviklings- og etableringsfasen). Stipendbeløpet utmåles ut fra en skjønnsmessig vurdering av søknaden (bl.a. ut fra etableringens størrelse, nyskapingsgrad, potensiale og risiko), og kan utgjøre inntil 75 % av godkjente kostnader.

Stipend til etableringsfasen kan brukes til delvis dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn (det tas hensyn til annen inntekt/dagpenger/trygd), konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs (direkte relatert til bedriftsetableringen), mindre fysiske investeringer og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstarting av virksomheten.

Søknad kan sendes elektronisk ved å registrere deg som bruker på Innovasjon Norge sine nettsider.

Innovasjon Norge har flere ordninger du kan lese om på deres nettsider.

Mer info: www.innovasjonnorge.no/Finansiering

INNOVASJON NORGE – Bygdeutviklingsmidler (BU-midler)

Formålet med BU- midlene er å fremme næringsutvikling på bygdene i tilknytning til landbruket ved å medvirke til etablering og utvikling av småskalapregede virksomheter.

Alle med landbrukseiendom større enn 25 daa har mulighet til å søke om økonomisk støtte gjennom bygdeutviklingsmidlene til både prosjekter rettet mot tradisjonelt landbruk og bygdenæringer.

Landbrukskontoret hjelper til med utarbeidelse av søknader, gjennomfører takst i forbindelse med søknader om lån fra Innovasjon Norge. For søknader relatert til tradisjonelt landbruk er søknadsfrist 01.12 til landsburkskontoret og de skal videresende disse ferdig behandlet til Innovasjon Norge til 01.02 påfølgende år. I forhold til bygdenæringer er det ingen eksakt søknadsfrist.

Les mer om ordningen her: Innovasjon Norge Hedmark

NAV – dagpenger under etablering

Er du arbeidsløs og ønsker å etablere egen virksomhet kan du søke om å beholde dagpengene under planlegging og etablering av virksomheten. Ytelsen kan innvilges for to faser i etableringsforløpet: en utviklingsfase på inntil seks måneder og en oppstartingsfase på inntil tre måneder (ni måneder totalt). For å søke om dagpenger under etablering, er det et vilkår at du allerede mottar dagpenger.

For å finne ut om denne ordningen er aktuell for deg må du kontakte din veileder på ditt lokale NAV . kontor.

Du må også ha en næringsfaglig vurdering for å kunne søke om å beholde dagpenger under etablering. I hamarregionen er det Hamarregionen Utvikling som gjør denne vurderingen. Du kontakter oss for å få en slik veiledning.

Les mer: NAV sider om ordningen