Avklaringsfase / Kan/bør jeg starte opp bedrift?

Det er grunn til å tenke seg nøye om før en starter opp bedrift. Blant annet vil det være viktig å sjekke ut om det er realistisk økonomisk å få til å starte opp en bedrift i den økonomiske situasjonen du er i. Det er også viktig å teste ut bedriftsideen i markedet. Er det noen som kan tenke seg å kjøpe ditt produkt? Hvis ikke så er det grunn til å tenke seg om.

Les mer: Altinns guide: Kan du, bør du, vil du starte

Har du egenskaper som en etablerer trenger?

Personer som lykkes som gründere, og siden lykkes med bedriften sin har gjerne en del felles kjennetegn: De tar initiativ, og de liker å ha ansvar. De er åpne for nye idéer, og skaper og utvikler muligheter . De er optimistiske, utadrettede, nysgjerrige og tør å bryte mønstre. De har god selvtillit, og kjenner sine egne svake og sterke sider. De er utholdende, og setter seg mål som de når. De er gode lyttere til menneskers behov, og flinke til å bygge opp relasjonene til omverdenen.

Du må vite hva du kan – og hva du ikke kan

Det ideelle er selvsagt at du nikker ja til alle egenskapene vi nevner over her. Det er altså ikke nok å være åpen for nye idéer, hvis du ikke samtidig er utholdende og kan sette deg oppnåelige mål. Men nå er verden sjelden ideell. Legg derfor merke til én av de kanskje viktigste egenskapene: Du bør kjenne dine egne sterke og svake sider. Har du denne evnen, vil du kunne supplere på de områdene der du er svak: Hvis du for eksempel er en flink håndverker, men verken liker eller forstår økonomi og regnskap, så bør du finne noen som kan gjøre denne jobben for deg i stedet for å bruke mye tid og krefter på å forsøke å gjøre det selv. Din tid er verdifull. Bruk den til å tjene penger på det du kan.

Du kan gjøre en liten ”egentest” på hvor du har din styrke og dine svakheter gjennom en såkalt Situasjonsanalyse/ en SWOT-analyse. De fire bokstavene SWOT representerer forbokstavene i de engelske ordene Strengths, Weaknesses, Opportunities og Threats. Korrekt oversatt til norsk betyr dette: Styrke og svakheter sett i forhold til muligheter og trusler. En slik analyse vil gi deg en viss oversikt over din egen situasjon og dine egne ressurser, både de som er til fordel og ikke minst de som er til ulempe for deg i din situasjon som etablerer.

Se også: hvordan lager jeg en markedsanalyse?

Vilje og pågangsmot

Svært mange etablerere vil skrive under på at en av de viktigste personlige egenskapene du må ha er ”stayeregenskaper”: Du må ville, du må ta ansvar og du må være utholdende.

Først skal du være ”sta” nok til å utvikle idéen din. Dernest skal du ta ansvar for egen læring for å skaffe deg kunnskap nok til å utarbeide din egen forretningsplan (enten den nå er på 5 sider eller 150 sider). Etter registrering skal du sørge for daglig drift slik at jobbene blir gjort, at du selger nok, at fakturaene går ut og pengene kommer inn i kassa eller på konto.

Overgangen fra lønnsmottaker eller studielånfinansiert student til selvstendig næringsdrivende kan være voldsom for mange. Som lønnsmottaker kommer det penger på konto en gang i måneden enten du har hatt gode og produktive dager, eller de har vært mindre produktive. Som næringsdrivende må du selv sørge for egen inntjening.

Det sier seg selv at du skal ha en god porsjon egenvilje for ikke bare å stå opp, men også stå på.


Les mer:
Altinns guide: Kan du , bør du, vil du starte

Lær av andre

Du bør innhente erfaring rundt det du ønsker å starte med, vurdere både positive og negative innspill med like stor interesse. Noen av rådene kan spare deg for feilsteg, for penger og bortkastet tid, og noen innspill kan få deg til å miste troen på at noe er mulig helt unødig.

Snakk med folk du har tillit til og med personer som kjenner det markedet eller den bransjen du tenker å etablere deg i. Forhør deg innledningsvis også med bank- og finansinstitusjoner om deres erfaringer. Spør potensielle kunder (og finn gjerne frem til de mest kritiske og ærlige), for husk at det er enkelt og uforpliktende for potensielle kunder å si at de gjerne vil kjøpe varer eller tjenester. Erfaring tilsier at det er mye tyngre å åpne pengeboka den dagen det blir en realitet.

Du skal være sunt standhaftig og tro mot planen din. Men pass på at du ikke blir forelsket i din egen forretningsidé. Da vil du bare høre på dem som er enige med deg, og lukke ørene for seriøse motforestillinger.

Nettverk

I forbindelse med etableringen bør du bruke ditt personlige nettverk på en god måte. Du kjenner trolig personer som kan gi deg innspill og idéer, være aktuelle å ha med i et styre eller – om du velger en organisasjonsform uten styre – kunne sitte i et formelt eller uformelt ”råd” som kan gi deg innspill til etablering og drift.

Bruk også venners venner. Kjenner du 15 personer, vil disse igjen samlet kunne kjenne mange personer som du kan trekke på som rådgivere før, under og etter etablering og ved finansiering av bedriften din. Vi har ikke kultur for å nytte personlige nettverk på denne måten. Men prøv. Det kan vise seg å være uvurderlig i etablererfasen.

Sjekk ut om det er potensial for ditt produkt / tjeneste i markedet

Du skal selge produkter eller tjenester – og leve av overskuddet av dette salget. For å finne ut av om noen vil kjøpe produktet ditt må du ut å snakke med potensielle kjøpere for å sjekke om det er mulig å selge. I en innledende fase er det viktig at du skaffer deg så mye markedskunnskap som mulig. Hvem er kundene dine? Har du sterke konkurrenter? Hvor stort er markedet i volum og over tid?

I denne avklaringsfasen er det viktig at du er konkret når du beskriver dine produkter eller tjenester: Vær presis når du skriver ned hva du skal selge eller utføre, hvordan vil du levere dette til kundene dine, osv. Bare på denne måten kan du få verdifull tilbakemelding i forhold til om det er behov for det du tilbyr, om behovet dekkes av andre produkter/tjenester, om prisen er akseptabel, og lignende. I denne fasen er det også viktig å være lydhør og åpen for å tilpasse produktene/tjenestene slik at du er sikker på at du ”treffer” kundenes behov.

Markedet

I en innledende fase er det viktig at du skaffer deg så mye markedskunnskap som mulig. Hvem er kundene dine? Har du sterke konkurrenter? Hvor stort er markedet i volum og over tid?

Årsaken er selvsagt at du må gjøre en første og overordnet vurdering av om det er behov for tjenestene eller produktene dine, om behovene dekkes av andre tilbydere, produkter eller erstatninger: Altså om det er mange som kan tenke seg å kjøpe disse?

Du må altså være rimelig sikker på at du har varer/tjenester som etterspørres av mange nok, og at disse vil betale en god nok pris før du legger ned mye tid og penger i prosjektet. Siden i prosessen må du gå mye grundigere til verks, i for eksempel markedsplanen.

Innledningsvis må du også sørge for å ha god nok kjennskap til den bransjen du skal operere i.

Se også: Eget oppslag om marked

Økonomi – risiko – finansiering

De fleste må i forbindelse med etablering hente inn kapital fra banker, låneinstitusjoner eller Innovasjon Norge. I tillegg må du se hva du selv har mulighet til å skaffe av egenkapital og egeninnsats. Du må vurdere risikoen i prosjektet før du starter. Hvilken innvirking vil en oppstart gi på din og din families økonomi?

Når du skal vurdere lønnsomheten i din forretningsidè kan du se på fortjenestepotenisalet. Er produksjonskostnadene vesentlig lavere enn produktets salgsverdi? Er det laget en risikoanalyse? For eksempel en Situasjonsanalyse – SWOT( styrker, svakheter, muligheter og trusler). Hvis du har laget en forretningsplan på forhånd har du gjerne et bedre utgangspunkt for analysen av lønnsomhet. Blant annet i forbindelse med støtte til bygdenæringer er det krav om forretningsplan. Du har da skrevet i om målsettinger, og prioriterte arbeidsoppgaver og hvem som er med deg i nettverket ditt for å kunne produsere.

Du må også legge en plan for hva du trenger av kapital for å komme i gang med bedriften, og hvordan du kan få tak i denne kapitalen. Mulighet til finansiering av prosjektet er en forutsetning for å kunne sette i gang. Er det en oppstart som krever store investeringer, og du ikke ser muligheter selv til å finansiere dette må du tenke deg nøye om. Det er ikke nok å ha en idè og tro at noen andre da vil komme med midler uten at du har noe å vise til.
Det finnes flere måter å finansiere på:

  • ved egenkapital og egne oppsparte midler
  • ved lån fra bank eller andre
  • og i noen tilfeller er det mulig å få støtte

Har du hatt et ryddig forhold til penger, og nok tro på prosjektet til at du/dere går inn med egenkapital, så stiller du langt sterkere i en dialog med banken enn om du starter på null.
Se også: oppslag om økonomi i bedriften

Bør jeg sjekke opp immaterielle rettigheter?

Hvis den bedriften skal starte opp noe ganske vanlig som frisør eller rørlegger er det ikke stor sannsynlighet for at du trenger å tenke på immaterielle rettigheter. Om du derimot har gjort for eksempel en oppfinnelse av et helt nyt produkt – er dette særdeles viktig å sjekke ut.

Hva er IPR, ”intellectual property rights” , eller immaterielle rettigheter?
Penger og maskiner kan fysisk tas vare på – immaterielle verdier er lettere å flytte, kopiere eller stjele. Det betyr at det av og til kan være behov for å beskytte disse verdiene.

Immaterielle rettigheter er en samlebetegnelse for blant annet registrerbare rettigheter, som patentering, varemerkeregistrering og designregistrering. Det kan også være ikke registrerbare rettigheter som bedriftshemmeligheter, opphavsrett og kunnskap.

I dagens samfunn har mange bedrifter nesten hele sitt eksistensgrunnlag i immaterielle verdier. Hvis det er slik for din bedrift lønner det seg å få en oversikt over disse og se hva som kan gjøres for å beskytte disse verdiene.

Hvor unik er ideen?

Dette spørsmålet er avgjørende for om du skal tenke på å sjekke ut rundt immaterielle verdier.
I en oppstartsfase eller i en avklaringsfase må en gjøre en avklaring på om ideen virkelig er så unik som du selv tror eller om noen andre har rettigheter allerede. Innovasjon Norge har verktøy som kan hjelpe til å sjekke ut IPR rettigheter.

Aktuelt:

Les mer: hos Innovasjon Norge
Les mer: hos altinn